Info

Heisann Beliebers!

Nå får tiden så skjer det utrolig mye.. Jeg rekker nesten ikke å blogge og jeg har nesten ingenting å blogge om. Det er så sykt kjipt å bare sitte å stirre ut i luften å ikke komme på noe! I hate it! Men derfor tenker jeg å ta meg en liten pause fra det. Så er det noe søte beliebers som vil kanskje legge ut noen små fortellinger? Om du vil kan du kan du kontakte meg på facebook Thea Drew Nervik eller bare send en E-post Til thean98@hotmail.com.

Jeg hadde satt stor pris på det siden jeg trenger virkelig en pause fra blogginga.. Det tar nesten hele fritiden min.. 

409228_446894512039933_1034943885_n_large

Men jeg hater sånne perioder der jeg bare blir sittende foran pc og ikke vet ha jeg skal skrive om. Mens i andre perioder vet jeg hva jeg skal skrive. Håper virkelig noen vil være Gjesteblogger Imens jeg tar meg en liten pause. Det er hend jeg kan legge ut noen små infoer eller noen små innlegg av Live while we're young. Hva syns du om det? 

Normal_tumblr_mcxr0woxaj1rq31q9o1_500_large

Follow me on Instagram: Theadrew 

Live While we're young. Del. 17

"Jeg kan se det er noe *DN*. Hva har skjedd?" spurte Kayla og satte fra seg kakaoen sin. Du hadde ALDRI sett Kayla sånn før. "Du nølte litt før du skulle til å si det. "Det var en gutt som likte meg.. jeg kysset han får å sjekke om jeg også likte han og det gjorde jeg. Vi er bestevenner og det blir helt feil får meg viss jeg skal date en av bestevennene mine" sa du fort. "*DN* det er helt normalt at bestevenner blir sammen. Det er kanskje feil får deg men det er helt normalt" sa Kayla og la på et lite smil. "Men tenk om vi slår opp også er vi ikke bestevnner lengere?! Jeg vil bare ikke at vennskapet skal forsvinne" sukket du. 


"Så ikke la det forsvinne" sa Kayla og smilte varmt til deg. Hun hadde forandret seg veldig etter det som skjedde. Du bare smilte tilbake uten og svare. "Men i morgen så drar vi til politistasjonen" sa du til Kayla. "Skal vi ikke bare glemme det? Kanskje det bare var en tyv?" spurte Kayla og så veldig usikker ut. "Jaa, en tyv som kommer rett inn i huset, prøver å kidnappe deg og det ender opp med at han begynner å knivstikke deg og etterpå kaster han deg i kjelleren! Tenk om dette kan skje igjen?!" spurte du alvorlig til Kayla. Kayla så redd på deg mens hun nikket svakt. "Går det bra med arma di?" spurte du rolig. "Joda. Gjør jo enda litt vondt når jeg rører på arma mi" sa Kayla og så ned på arma si. Hun hadde tatt bandasje rundt såret. "Jeg tror vi også drar innom sykehuset får å sjekke såret. Om såret er får dypt kan det bli infeksjon og betennelse" sa du og da ble Kayla veldig bekymret. "Så jeg må sy?" spurte Kayla med en hes og svak stemme."Om det er får dypt så må du det. Men det er best at vi får sjekket det så fort som mulig. Jeg skal bestille time til deg i morgen så får du sjekket såret" sa du og smilte svakt til Kayla. Kayla var blitt helt hvit i ansiktet og det så ut som hun satt og skjalv. "Det kommer til å gå bra Kayla. Jeg skal være med deg hele tiden" sa du og og reiste deg opp fra stolen og du satte deg heller ned i sofaen ved siden av Kayla. "Tenk om jeg må sy" sa Kayla med en hes stille. "Jeg har syd en gang. Jeg var også veldig nervøs første gang men så fikk jeg bedøvelse og alt sammen gikk helt fint. Så lenge jeg tenkte på noe annet så gikk det veldig fort" sa du mens du smilte. Du la hånden din på skuldren til Kayla og det så ut som om Kayla måtte kaste opp siden hun var helt blek i ansiktet. "Jeg.. Jeg har alltid vært redd får å dra til sykehuset" sa Kayla svakt og det var snart hun mistet stemmen sin. "Det kommer til å gå kjempe fint" sa du og ga Kayla en lett klem. Resten av kvelden så satt du og snapchatet med Justin og Ryan mens Kayla lå og hvilte seg. Stakkars Kayla! Hun var livredd og lå med pledd over seg mens hun var helt blek og skjalv. Kanskje hun var blitt syk? "Er det noe annet du vil ha?" spurte du rolig til Kayla. Kayla ristet sakte på hodet mens hun skjalv. Du begynte å bli veldig bekymret for henne. Du larte ikke å sitte i ro og du klarte heller ikke å gå noen andre steder. Du satte deg forsiktig ned i stolen som sto ved siden av sofaen mens du så på Kayla som lå der og skjalv. Hun va blek i hele ansiktet og hun begynte å svette. "Fryser du?'" spurte du bekymret. Kayla nikket sakte på hodet mens hun pakket seg under pleddet. "Men du svetter" sa du like bekymret. Du var nesten på gråten av å bare se Kayla så slapp og så dårlig! Du visste ikke hva du skulle gjøre, du visste ikke hva som feilte Kayla! Bare plutselig ble hun sånn. Kanskje du skulle ringe Tone og Erik? Nei, du ville ikke ødelegge ferien deres. Kanskje du heller skulle ringe Justin selv om kl. var over 1 på natten. Du fikk prøve, kanskje han var våken enda? "Jeg.. Jeg skal bare ringe en venn" sa du fort mens du dro opp telefonen din fra lomma. Du gikk ut til gangen mens du trykket inn nummeret hans. Du la telefonen din inntil øret mens det ringte og ringte. Han måtte svare!

Justin sitt sysnpunkt: Jeg la meg godt under dynen mens jeg la hodet mitt trygt på den gode puta mi. Jeg var kjempe trøtt siden jeg har ikke sovet så godt i det siste men i kveld så skulle jeg få en god natt søvn. Jeg lukket igjen øyene mine men jeg åpnet de med en gang jeg hørte telefonen min begynte å ringe. Jeg sukket og så meg til sidene etter den men jeg så den ikke. "Hvor la jeg telefonen min?!" spurte jeg meg selv mens jeg dro av meg dynen. Jeg gikk ut av sengen og begynte å lete etter den men fant den ikke! Jeg bruker alltid å legge den på nattbordet men idag hadde jeg visst glemt det. "Faen!" mumlet jeg og letet videre etter den. Den ringte enda og til slutt så fant jeg den. Den lå på gulvet under t-skjorten min. Hva gjorde den under der? Jeg tok den opp og svarte. "Justin!" hørte jeg *DN* sin bekymret stemme si. "Vekket jeg deg?!" spurte *DN* fort og bekymret i den andre enden. Hva hadde skjedd nå? "Neida. Jeg skulle akurat til å legge meg. Er det noe som har skjedd?" spurte jeg rolig. "Det har skjedd noe med Kayla! Hun ligger på sofaen og hun ser helt dø ut. Hun er helt blek og svetter men hun sier at hun fryser. Hun har vært sånn ganske så lenge! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!" sa *DN* fort og desperat. "Har du gitt henne paracet eller noe sånt?" spurte jeg rolig. "Ja! men det funker ikke. Hun ser enda like dø ut!" sa *DN* bekymret. "Kanskje hun må en tur til legevakten?" spurte jeg. "Jg vet ikke. Jeg har bestilt time til henne i morgen eller i dag fordi hun må få sjekket såret" sa *DN* like desperat. "Der har du kanskje svaret *DN*! Såret!" sa jeg fort da *DN* nevnet såret. Såret kan ha fått betennelse eller infeksjon og det kan skade Kayla! "Hva mener du?!" spurte *DN* hysterisk. "Jeg kommer med en gang! Ring en ambulanse med en gang *DN*! Kayla må til sykehuset!" sa jeg og la på. Får en god stund så lærte jeg om dette. Om Kayla har betennelse eller infeksjon i såret kan det påføre skader! Jeg kjappet å ta på meg klær og så jeg ned. Mamma hadde også vært veldig sliten i hele dag så jeg skulle ikke vekke henne. Jeg tok på meg skoene og jeg tok med bilnøkklene mine og sprang ut til bilen.

Tilbake til ditt synspunkt: "Vi må få deg til sykehuset og det fort!" sa du fort til Kayla. Du hadde begynt å gråte og tårene dine trillet som en foss nedover kinnene dine men du brydde deg ikke! Kayla hadde lukket igjen øyene sine men nå pustet hun dårlig. Du ble bare mer og mer bekymret får henne! Justin la armen sin rundt deg og støttet deg. "Ikke gråt vennen. Det kommer til å gå bra" sa Justin rolig inntil øret ditt. Stemmen hans var så rolig, så stille, så støttende. "Jeg er bare så redd" gråt du stille. "Jeg og Men dette skal vi klare" sa Justin. Han hadde rett i det. Kayla hadde enda lukket igjen øyenen sine og nå begynte hun å hoste tungt. "Kayla!" ropte du. 

Ha tror du skjer videre? 

Live While we're young. Del. 16

Hun ville ikke bli sammen med meg, det ble feil får henne! Det er jo ikke noe galt at venner er kjærester. Selv om de er sammen kan de jo være bestevenner. Jeg og Selena var sammen og vi var bestevenner også. Men jeg vil ikke tvinge *DN* til å bli sammen med meg. 


Enda Justin sitt synspunkt: Kjærligheten er vanskelig, å det er vanskelig å finne den rette jenta. Men jag har finnet den rette jenta! Hun er så spessiel, så unik, så perfekt! Jeg har møtt mange flotte jenter men ingen er like perfekt som *DN*. Hver gang vi ser hverandre inn i øyene så drømmer jeg meg bort i de blanke lyse øyene hennes. Jeg klarer ikke å slutte å drømme om henne, den perfekte kroppen hennes, de nydelige myke leppene hennes, det lange nydelige brune håret hennes. "Justin?" hørte jeg *DN* spørre meg. "Hm?" svarte jeg og kom til meg selv. "Hører du etter?" spurte *DN* og små fniste. "Ehh.. Nei" mumlet jeg mens jeg rødmet litt. "Hva spurte du om?" spurte jeg og prøvde å få fram et smil. "Skal du å noen tour?" spurte *DN* og små fniste enda. "Åhja.. Eh.. Tror det. Neste uke" sa jeg og tenkte meg om. "Neste uke?!" glapp det ut av *DN* mens hun så veldig skuffet ut. "Ja eller nei. Jeg vet ikke" sa jeg og trakk på skuldrene. Jeg drakk litt på starbucken og det samme gjorde *DN*. "Hvor lenge blir du borte?" spurte hun og satte ned starbucken sin. "Hvor lenge blir du borte viss du drar på tour?" spurte hun og hold rundt starbucken. "to, tre dager eller 1 uke. Kommer egentlig på hvor vi skal" sa jeg og drakk litt mer. Jeg hadde ikke hørt noe om at jeg skulle på tour. Men Scooter og de andre i crewet syns det var på tide men believe tour. Jeg var helt enig i det siden det er utrolig lenge siden jeg var på tour. Men jeg ville heller ikke dra fra *DN*! Men Scooter hadde nevnt noe om at det var planer om en liten tour i neste helg. "Hvordan er det på tour?" spurte *DN* og la på et lite smil. "Det går litt opp og ned. Noen dager er veldig tunge og noen dager er litt lettere. Mye øving, mye kjøring med bussen eller så tar vi fly. Det blir også lite søvn om kvelden men vi har det ganske så artig" sa jeg og smilte svakt til *DN*. "Men sånn er det" sa jeg og drakk litt fra starbucken min. *DN* begynte å le litt av meg og jeg så bare rart på henne. "Hva ler du av?" spurte jeg og små fniste jeg og. "Du har krem bart" lo *DN* og pekte på ansiktet mitt. Jeg begynte å le selv mens jeg tørket det vekk med hånda mi. 

Tilbake til ditt synspunkt: Da du kom inn døren høret du at tv'en sto på. "Hallo" ropte du og tok av deg jakka. "Heei" ropte Kayla tilbake. "Alt bra?" ropte du tilbake mens du tok av deg skoene dine. "Jaja" ropte hun tilbake. Du gikk inn til stuen og det første du så var at Kayla satt under et pledd med en kopp kakao i hendene. "Hva ser du på?" spurte du og så på tv'en. "Intervju med Justin Bieber" sa Kayla og fulgte med på tv'en. Kayla hadde helt glemt at du og Justin var venner. Hun la kanskje ikke merke til han. Du satte deg ned i stolen og du fulgte med du å. "Så, Justin. Hvordan går kjærligheten? Er det noen nye flammer?" spurte Ellen og smilte til Justin. Kayla satt og så på The Ellen DeGenres show. "Jeg vet ikke helt. Men jeg tror det er ei spessielt jente som jeg har fått litt følelser for" sa Justin og blunket lurt til Ellen. Publikumet begynte å hyle og rope mens de klappet i hendene sine. "Vet hun om det?" spurte Ellen og blunket like lurt til Justin. "Jeg tror ikke det" sa Justin og smilte og smilte til Ellen.

"Men Justin, det er en ting jeg lurer på" sa Ellen og rettet seg litt opp i stolen hun satt i. "Bare å spør" smilte Justin. "For en liten stund siden ble det tatt veldig mange bilder av deg og Selena når dere var på stranden i lag. Etter noen minutter skrev Selena på twitter at hun var dypt lei seg og lei av kjærligheten. Hva var det som egentlig skjedde?" spurte Ellen og så spent på Justin. "Det som skjedde var at vi faktsik slo opp. Det var mange som trodde at det var rykter og det ble mye diskusjoner blandt fansen" sa Justin rolig. "Tror du at du og Selena en gang finner tonen sammen igjen?" spurte Ellen. "Nei, det tror jeg ikke. Selena var jo en perfekt kjæreste. Mye krangling, mye diskusjona men vi klarte alltid å ordne det opp men nå tok det slutt" sa Justin. "Sånn går kjærligheten for alle sammen. Men det er mange fans og belieber som vil date deg. Vil du date en fans?" spurte Ellen og smilte lurt til Justin. Alle i salen ble helt stille og ventet på svar fra Justin. "Det tror jeg. Om jeg finner den rette vil jeg så klart date henne" gliste Justin og all i salen begynte å hyle og klappe. Justin bare lo og så mot fansen sin. "Men hvem er den heldige jenta som du liker?" spurte Ellen og gliste lurt til Justin. "Hun er ei ganske så god vennine. Hun stiller alltid opp og er ei helt fantastisk jente. Jeg er utrolig heldig som har fått møtt henne" smilte Justin søtt. Kanskje han snakket om deg nå? "Hva heter hun?" spurte Ellen og smilte så stort at tennene hennes syntes. "Det er hemmelig" sa Justin og små fniste. "Kom igjen Justin. Vi skal holde det hemmelig" sa Ellen og blunket til Justin. Justin bare sukket søtt og himmlet litt med øyene sine. "Hun heter for Jessica" smilte Justin.

"JESSICA?!" glapp det ut av deg. "Noe galt *DN*?" spurte Kayla og så rart på deg. "Neida. Alt fint" sa du og smilte falsk til kayla. Justin hadde aldri nevnt noe om at ahn hadde ei vennine som het får Jessica. Han hadde jo sakt at han likt deg! "Jessica? Så nydelig navn. Hun må være utrolig heldig som har deg" smilte Ellen til Justin. Justin smilte llike søtt tilbake. De nydelige brune øyene hans glinset, de nydelige hvite tennene hans syntes også. "Vet du hva Justin? Gå til Jessica og si hva du føler" sa Ellen og smilte til Justin. "Er ikke dere enige?" spurte Ellen til publikum og alle sammen var enige i det. "Kan du bytte kanal?" spurte du rolig. "Hvorfor det? Jeg trodde du likte å se på Justin Bieber" sa Kayla og byttet kanal. "Joda.. Man blir jo lei" sa du og smilte falsk til Kayla. "Jeg kan se det er noe *DN*. Hva har skjedd?" spurte Kayla og satte fra seg kakaoen sin. Du hadde ALDRI sett Kayla sånn før. "Du nølte litt før du skulle til å si det. "Det var en gutt som likte meg.. jeg kysset han får å sjekke om jeg også likte han og det gjorde jeg. Vi er bestevenner og det blir helt feil får meg viss jeg skal date en av bestevennene mine" sa du fort. "*DN* det er helt normalt at bestevenner blir sammen. Det er kanskje feil får deg men det er helt normalt" sa Kayla og la på et lite smil. "Men tenk om vi slår opp også er vi ikke bestevnner lengere?! Jeg vil bare ikke at vennskapet skal forsvinne" sukket du. 

Live While we're young. Del. 15

 "Jeg måtte finne ut om jeg også hadde følelser" sa du og små fniste. Justin la på et stort smil å så spent på deg. "Jeg har også følelser får deg" sa du og smilte søtt til han. 


Du ble faktisk veldig lettet over at du sa det til han. Nå trengte du ikke å gå rundt å holde det. Dere likte hverandre! Justin tok tak i begge hendene dine og så deg dypt inn i øyene mens han smilte til deg. Øyene hans var så nydelige. Du visste egeltig ikke hva du skulle si. Du var både i sjokk og veldig glad. Men du var litt usikker på om du kunne bli sammen med han. "Dette.. blir litt feil" mumlet du og avbrøt øyekontakten med han. "Hva mener du?" spurte Justin litt skuffet. "Du er bestevennen min. Det blir helt feil viss vi blir sammen. Hva om vi slår opp og vannskapet forsvinner?" spurte du Jutin. Justin så veldig skuffet ut. "Du har rett i det" mumlet Justin og så ned på skoene sine. "Jeg beklager så mye Justin" sa du trist og la håndflaten din på kinnet hans. "Det går bra. Vi glemmer dette og bare oppfører oss som venner" sa Justin og la på et lite falsk smil. Det skar i deg når du så det falsket smilet. Det var jo din feil.. Du ble bare trist av å se han så lei seg. 2 timer senere. "Nei Justin! Jeg betaler selv denne gangen" sa du å så strengt på han. Justin bare lo og dro opp lommeboka si. "Jeg mener det" sa du litt irritert. Justin hadde betalt får deg hver gang dere skulle spis og denne gangen skulle du betale selv. "Jeg inviterte deg, jeg betaler" smilte Justin og tok ut litt penger fra lommeboken sin. Du visste at Justin ikke ville gi seg, så du måtte bare i deg. "Javel.." sukket du. "Hva vil du ha?" spurte Justin og smilte fornøyd til deg. "Jeg tar det samme som deg" sa du og la på et lite svakt smil. Justin bestilte to starbuck med krem. "Tusen takk" smilte Justin og tok de i mot. 

 

Tumblr_lyh9ogh19d1rnoz43o1_500_large

Dere satte dere ned ved et fint bord som var ved siden av et vindu. "Hvordan skal jeg klare å drikke opp dette?" spurte du å små fniste. "Du trenger jo ikke å drikke opp" smilte Justin og drakk litt fra starbucken sin. Det var folk som gikk forbi vinduet, noen stoppet og stirret på dere noe som var litt ubehageleig men det fikk dere bare ignorere. Noen sprang fordi og noen holdt hender. "Jeg beklager for det som skjedde i sta" sa du litt trist. "Ikke tenk på det. Sånn er kjærligheten" sa Justin og smilte varmt til deg. Men du kunne se det på øyene hans.. Han var enda lei seg. "Joda. Men det er jo min feil" mumlet du og flyttet blikket ditt slik at du så ned i fanget ditt. "Ikke tenk mere på det. Vi glemmer det og later sm om dette aldri kjedd" sa Justin varmt og la hånden sin over din hånd som lå på bordet.

Justin sitt sysnpunkt: Det var utrolig vanskelig å smile til henne. Det eneste jeg klarte var å smile litt falsk og late som om alt sammen gikk fint. Da hun sa at hun også likte meg ble jeg så glad! Jeg kan ikke beskrive hvordan jeg hadde det da hun sa det. Jeg tenkte jo å be henne ut men så trakk jeg meg. Hun ville ikke bli sammen med meg, det ble feil får henne! Det er jo ikke noe galt at venner er kjærester. Selv om de er sammen kan de jo være bestevenner. Jeg og Selena var sammen og vi var bestevenner også. Men jeg vil ikke tvinge *DN* til å bli sammen med meg. 

Jeg beklager så myee! Jeg er utrolig lei meg får så utrolig småe deler og så lite blogging. Men jeg har nesten ikke tid! Jeg prøver så godt jeg kan men det blir litt vanskelig. Men håper dere klarer å vente og bare kommentere så mye dere kan! :D kom gjerne med maaange tips til hva jeg kan skrive om siden jeg finner ikke på så mye nå.. Men jeg skal prøve å få blogget så mye jeg kan. Idag så skal jeg bort fra 6-9 så skal prøve å få blogget en ny del før jeg drar :) så kommer den kanskje ut i kveld eller i morgen. Ha fortsatt en fin dag! 

Live While we're young. Del. 14

"Det er det ingen som vet.. Men det er best at politiet finner han!" sa Justin med en litt irritert stemme. "Jeg er redd for at dette skal skje igjen" mumlet du redd. "ikke vær redd vennen min. Jeg skal passe godt på deg" sa Justin rolig ogga deg et mykt og rolig kyss på kinnet ditt. 


Justin sitt sysnpunkt: Hjerte mitt dunket helt i 100 og jeg klarte ikke å slutte å smile. Mine lepper hadde nettopp berørt *DN* sitt kinn. Sommerfulgene i magen min begynte å fly rundt i magen min og jeg fikk et stort sug i magen min. Dette er kanskje litt rart.. Men jeg tror at jeg er forelsket i *DN*.. Hver gang vi klemmer må jeg smile, hver gang vi holder hender kribler det i magen, hver gang hun smiler til meg blir jeg så utrolig glad! Den følelsen jeg har nå er helt ubeskrivelig.. Jeg trodde aldri at jeg skulle bli forelsket i bestevennine mi. Kanskje hun føler også det samme? Plutselig begynte det å vibrere i lomma og jeg dro opp telefonen. Det sto Alfredo på displayet. "To sekunder" smilte jeg til *DN* og trykket på grønn knapp. "Heihei" sa jeg glad og gikk litt unna *DN*. "Heey. Jeg kan ikke møte dere idag" sa en litt skuffet Alfredo i den andre enden. "Åh? Noe som har skjedd?" spurte jeg og så ned på skoene. "Nei eller jo. Har noe jeg må gjøre" sukket Alredo. "Åhja. Det er greit, håper vi snart møtes igjen" sa jeg og la på et lite smil. "Jaja. Kos deg masse *DN*" små fniste Alfredo. "Kåting" lo jeg og Alfredo lo han også. "Snakkes babe" sa Alfredo og små fniste. "Snakkes prinsessa" lo jeg og Alfredo slo av samtalen. Alfredo var ikke bare en av danserene mine, men han er en del av familien. Han er som en bror for meg. 

Hele crewet er som en familie for meg! Vi holder ingenting hemmelig får hverandre, vi kan snakke om alt mulig, støtter hverandre og alle sammen er utrolig glade i hverandre! Det ble jo ikke det samme etter at Ryan Good dro. Det vil aldri bli det samme igjen. "Hvem som ringte?" spurte *DN* og smilte søtt til deg. "Det var en venn. Vi skulle egentlig møte han men han kunne ikke likevel" sa jeg og smilte svakt til *DN*. "vi kan jo sikkert møte han en annen gang" smilte *DN* og kom litt nærmere meg. Jeg bare smilte og lente pannen min inntil hennes panne. Jeg så henne rett inn i de lyse nydelige blåe øyene hennes. "Du har nydelige øyner" hvisket jeg og smilte varmt til henne. Det kriblet i magen og jeg ble utrolig varm i meg. Å være forelsket er en helt fantastisk følelse. *DN* små fniste og hun ble litt rød i kinnene sine. Så søtt!  "Takk Justin. Du har også nydelige øyner" hvisket hun mens hun smilte søtt til meg. Det eneste jeg ville nå var å lene leppene mine mot hennes. "Ehh.. *DN*?" spurte jeg litt forsiktig. "Ja?" svarte hun og øyene hennes smilte til meg. Jeg måtte fortelle henne at jeg hadde fått følelser får henne. "Jeg.. Har fått følelser får deg" sa jeg forsiktig med en litt svak stemme. Jeg ble faktisk lettet over å si det til henne. Nå trengte jeg ikke å holde det lengere nå som hun visste om det. 

Tilbake til ditt synspunkt: "Jeg.. Har fått følelser får deg" sa Justin forsiktig med en litt hes stemme. Det kom som et sjokk når han sa det! Hva skulle du si tilbake? Hadde du også fått følelser får han? Hva ville skje med vennskapet deres viss dere ble sammen? "Jeg har litk deg en god stund nå. Men jeg ville ikke si det siden jeg var erdd får at det ville ødelegge vannskapet våres. Men det er helt greit viss.." mere rakk ikke Justin å si før du plaserte leppene dine på Justin sine.

Tumblr_mcorr3pjno1qmejd3o1_500_large

Med en gang leppene dine traff Justin sine begynte sommerfuglene dine å fly rundt omrking i magen din. Du hadde også fått følelser får Justin. Du trakk forsiktig leppene dine bort fra hans lepper mens du smilte varmt til han. "Jeg måtte finne ut om jeg også hadde følelser" sa du og små fniste. Justin la på et stort smil å så spent på deg. "Jeg har også følelser får deg" sa du og smilte søtt til han. 

Live While we're young. Del. 13

Resten av tiden så sang dere og bare snakket om alt mulig mellom A til Å. "Da er vi her" smilte Justin og svingte inn veien. Du begynte å bli litt nervøs får du visste jo ikke hvem du skulle møte. Du fikk bare håpe på at alt sammen gikk helt fint!


Justin parkerte bilen og slo av motoren. "Hvor er vi?" spurte du og tok av deg setebeltet. "Vi er i Canda" gliste Justin. "Har vi kjørt så langt?" spurte du sjokkert. Justin nikket og tok også av seg setebeltet. "Da jeg var mindre brukte jeg å sitte på trappen der og spille på gitaren min" smilte Justin og pekte mot et stort teather. "Avon Theather?" spurte du og så på Justin. Justin nikket uten og se på deg. Han hadde festet blikket sitt på trappen. "Får ikke så lenge siden dro jeg hit og spillte litt. Jeg har savnet hvor høy det var" sa Justin og så enda på trappen.

Det gikk folk forbi trappen og noen stoppet og tok masse bilder av trappen. "De ga meg også en egen stjerne som er rett ved siden av trappen" sa Justin og da skjønnte du koffer at folk stoppet og tok masse bilder. "Dette stedet er veldig spessielt får meg. Da jeg fikk vite at vi måtte flytte til Atlanta pga av karrieren min ble jeg egentlig veldig lei meg. Jeg ville ikke flytte fra dette stedet. Jeg har så mange minener her" sukket Justin. Du visste hvordan n hadde det. Du ville ikke flytte fra New York men du måtte det.. Du måtte gå fra alle minnen dine, du fikk heller starte nye minner. "Men sånn er livet. Vi må la det gå videre" sa Justin og smilte søtt til deg. "Jeg må vise deg noe" sa Justin plutselig og åpnet bildøren. Du gjorde også det og dere gikk ut av bilen. En liten kald vind lekte med håret ditt og du fikk frysninger langs ryggen. Det begynte å bli kaldt.. Justin tok forsiktig tak i hånden din og han begynte å gå. Noen folk stoppet å så rart og sjokkert på dere. "Bare ignorer de" sa Justin og gikk videre. Dere gikk bak avon theather og snart var dere på baksiden. "Hvor skal vi?" spurte du og så deg rundt i den tomme bakgården. Det sto søpplebøtter der, det lå papir på den kalde og våte bakken, det så ut som en helt vanlig bakgård. "Vi skal på taket" sa Justin og smilte stort. "Ikke tale om!" sa du og så redd på Justin. "Det går bra. Du kommer til å elske det" sa Justin vamt med en rolig stemme. "Men.. Men jeg har høydestrekk" mumlet du litt flaut. Justin lente seg mot deg og hvisket deg noe i øret. "Jeg passer på deg" hvisket han og det varmet inni deg når han sa det. Den varmte og rolige stemmen hans dro seg gjennom øret ditt og inn til kroppen din. Justin var bare verdens herligste gutt! Justin begynte forsiktig å gå og du fulgte etter. Dere gikk opp en lang og liten trapp som var utrolig smal. Dere kunne ikke gå sammen så Justin gikk bak deg slik at du kunne føle deg tryggere.  Du skjalv mens du gikk siden dere var veldig høyt oppe men du fikk bare ha tunga rett i munnen og gå videre. Endelig var dere oppe på taket og dere gikk bort til kanten av taket. "Noe så nydelig" smilte du og så utrover en stor og fin park. Parker var ikke lengere grønn, men den var blitt oransj og gul. Fargene på bladene hadde fått høst farger. "Jeg, Ryan og Chaz brukte ofte å gå opp hit bare fpr å slippe skolen eller bare får å snakke litt sammen" små fniste Justin. "Smartinger" lo du og poket Justin i skuldren. 

Justin stillte seg ved siden av deg og du lente hodet ditt inntil skuldren hans. "Hvordan går det?" spurte Justin rolig. "Det går bra. Det er bare at jeg enda tenker på det som skjedde igår" sa du med en litt hes stemme. "Hva var det som egentlig skjedde?" spurte Justin. "Da du gikk så ble alt svart for meg. Jeg ble sikkert slått så jeg besvimte. Jeg våknet nede i kjelleren der Kayla også var. Det som hadde skjedd var at mens jeg var borte kom det en helt gal fremed fyr og prøvde å å ta henne. Det endet med at han begynte å stikke henne med kniv og det forklarer hvorfor det lå blod på badegulvet. Jeg har tenkt å ta med meg Kayla bort til politistasjonen i  morgen siden jeg vil finne ut hvem det var" sa du rolig. "Lov meg en ting! Fra nå av skal dere låse dørene hele tiden!" sa Justin med en alvorlig stemme. "Vi bruker alltid å gjøre det men nå tror jeg at hun glemte å låse døren. Men jeg kan ikke tro at det skjedde med Kayla! hvorfor ville han liksom ha Kayla?!" spurte du litt irritert. "Det er det ingen som vet.. Men det er best at politiet finner han!" sa Justin med en litt irritert stemme. "Jeg er redd for at dette skal skje igjen" mumlet du redd. "ikke vær redd vennen min. Jeg skal passe godt på deg" sa Justin rolig ogga deg et mykt og rolig kyss på kinnet ditt. 

Idag har mine to bestevenner bursdag! Mine to flotte fjortis jenter♥ Gratulere så mye med dagen ! ;* LoveYah!


 

Dette bildet ble tatt første dagen i 9'ende dabegge to hadde dipdye ♥ Marthe til høyre (Bursdagsbarnet) og meg til Venstre ♥ Glad i deg jentami;*

Fant ikke noe bilde av Lena (Det andre bursdagsbarnet) men glad i deg tuppamii;* 

Live While we're young. Del. 12

Neste dag. Du ble vekket av at noen prikket deg i skuldren men du ville bare sove videre. "Ikke nå" mumlet du og snudde deg til andre siden. Du hørte bare noen fniste og du kjnte fort igjen hvem det var. Det var Justin. "Du må stå opp" sa Justin og begynte forsiktig å rive i dyna di. Du sukket og gjemte deg under dyna. "Jeg vil sove" klagde du trøtt. "Du er vanskelig du" fniste Justin. Du bare nikket for deg selv mens du enda hadde øyene lukket. Plutselig ble dyna di revet av og du var glad du hadde tatt på deg en stor t-skjorte som du kunne ligget i. "Justin!" mumlet du irritert mens du gjemte hodet ditt i hendene dine. "Det er noen som du må møte" sa Justin glad. "Møte hvem da?" spurte du å spratt opp. "Vent og se. Finn deg noen klær og fiks deg ferdig" gliste Justin og reiste seg opp fra sengen din. "Men hva skal jeg ha på meg?" spurte du og så på Justin. "Det du bruker. urt å ta på seg bukse og genser i dag. Det er blitt litt kaldere ute" sa Justin og smilte. Justin hadde tatt på seg en svart bukse, en grå hettejakke og en kul t-skjorte innom. Hna hadde også funnet frem en lue som han hadde tatt på seg. Uansett hva Justin tok på seg så kledde han det utrolig godt!

Du bare grøsset på tanken på at vinteren var på vei. "Kan du finne noe jeg kan bruke?" spurte du og smilte vannlig til Justin. Justin bare nikket og smilte stort til deg. Han gikk bort til skapet ditt og dro frem noen klær du kunne ha på deg. Du kledde på deg og fikset deg. 

 

Y_large

// klærne dine og håret ditt. 

"Ser jeg bra ut?" spurte du og fikset litt på genseren din. "Du er kjempe fin" gliste Justin til deg. Du bare smilte tilbake og du puttet Iphoen din i lommen din. "Hva med Kayla? tror du hun klarer å være hjemme alene etter det som skjedde igår?" spurte du å så usikker på Justin. "Det tror jeg. Har har bed Kenny om å passe på henne" gliste Justin til deg. "Kenny?" spurte du. Justin nikket og smilte. "Ja, Kenny er livvakten min. Han er som en onkel for meg og passer utrolig godt på meg! Han kan virke litt skremmende pga av at han er så høy og veldig mørk stemme. Men han er en utrrolig grei og hyggelig mann" smilte Justin stolt. "Men det er på tide at vi drar. De venter nok på oss" sa Justin og tittet på klokken sin. Dere sa hade til Kayla og først så ville hun ikke at dere skulle dra. Hun holdt deg fast i armen og ba deg om å være hjemme men når Justin fortallte henne om at Kenny skulle passe på henne gikk alt sammen helt fint. Du lente hodet ditt inntil den kalde ruten mens du så ut på alle bilene som kjørte forbi dere. Noen stirret siden det var jo selve Justin Bieber som kjørte. "Er det lenge igjen?" spurte du og så på Justin. "Et stykke. Men det går fort når man har på litt musikk på radioen" smilte Justin og satte på radioen. Og med en gang han satte på radioen begynte sangen forever av Chris brown å spille. 

 

"Åhh, jeg elsker sangen her" sa du og satte opp volumet. "Jeg og" gliste Justin og sang med å det samme gjorde du. Justin hadde en helt utrolig nydelig stemme! Du hadde jo hørt han før, fra youtube, tv'en og radioer men du hadde aldri hørt han synget sånn In real life. Han sang helt perfekt! "Du har aldri sakt at du kunne å synge" smilte Justin til deg. "Ehm.. Takk. Jeg bruker ikke å synge så ofte" sa du og flyttet blikket ditt ned i fanget ditt. "Hvorfor ikke? Folk må jo få høre den nydelige stemmen din. Jeg hørte den nettopp og den sjokkerte meg! Du er kjempe flink" gliste Justin. "Takk igjen. Men det er litt komplisert.. Noen vil og noen vil ikke.. og jeg er den.. personen som ikke liker å vise hva jeg kan" sa du og fiklet litt med bukse din. "Åhja. Beklager" sa Justin og fulgte med på veien. "Du trenger ikke å si beklager. Du har ikke gjort noe galt" sa du og smilte varmt til Justin. Resten av tiden så sang dere og bare snakket om alt mulig mellom A til Å. "Da er vi her" smilte Justin og svingte inn veien. Du begynte å bli litt nervøs får du visste jo ikke hvem du skulle møte. Du fikk bare håpe på at alt sammen gikk helt fint!

Live While we're young. Del. 11 KORT DEL!

"Kayla! Hva skjedde?" spurte du litt sint. "Det skjedde cirka 1 time etter at du hadde dratt. Jeg satt ned i stuen og så på tv'en da det kom en svart kledd mann inn til stuen. Han tok meg i armen og jeg klarte å rive meg løs fra han. Jeg begynte å skrike og hyle så høyt jeg kunne mens jeg sprang opp til badet. Han kom inn til badet og la seg over meg. Jeg visste jo ikke hvem den fyren var. Jeg prøvde å slå han, sparke han alt sammen bare får å få han vekk. Han ble irritert og dro fam en kvin.. Han truet meg til å holde kjeft men jeg klarte det ikke. Han begynte å skarpe meg opp på armen og til slutt ble det til dype sår.. Og etter det så ble svart" sa Kayla og så trist på deg. Du begynte virkelig og bli redd! Gikk det en gal fremed fyr i huset deres?! 


Du stivnet helt til da du hørte små lyder rundt dere. Du var blitt liv redd. Du ville bare ut fra denne kjelleren og rett i armene på Justin. Det knakk i deg og du datt sammen på gulvet mens du gråt. Du var reddm du var sulten, du var kald, du skulle vært med Justin når han gikk ut. "Jeg vil ut" gråt du mens du plaserte hodet ditt i hendene dine. "*DN*, vi kommer oss ut. Vi må bare lete litt hardere. Vi skal nok komme oss ut" sa Kayla rolig og satte seg ned ved siden av deg. "Vi har prøvd.. Det går en gal fremed mann i huset! Tenk om han kommer hit til kjelleren og dreper oss?! Har du tenkt på det?" spurte du irritert mens du gråt. "Jeg vil helst ikke tenke så langt" mumlet Kayla og strøk deg rolig over armen din. Kroppen din ville ikke bevege seg, det gjorde vondt ver gang du rørte på deg, hjerte ditt dunket helt i 100 i halsen din. Den følelsen du hadde i kroppen din var helt forjævelig! Plutselig hørte du noen skritt og du holdt pusten din. "Vær helt stille" hvisket Kayla å hold pusten sin. "Gjem deg!" hvisket du fort. Kayla hjalp deg opp og dere fant dere en plass der dere gjemte dere. Da dere hadde satt dere ned kom du på noe! Lyset sto på. "Kayla! Lyset!" sa du desperat mens du snudde hodet ditt slik at du så på Kayla. "Faaeeen! Sitt her" sa Kayla og reiste seg forsiktig opp. Hun sprang det forteste hun kunne bort til lysbrytern. Hun slokket lyset og alt ble mørkt. Kayla kom fort tilbake og hun satte seg tett inntil deg. Kaylaprøvde å være helt stille men du kunne høre hvor fort hun pustet. Plutselig hørte du noen begynte å snakke og de kjente igjen de stemmene. "JUSTIN!" hylte du. Det var Justin og Ryan sine stemmer. "*DN!" hvisket Kayla irritert. "Jeg kjenner de!" sa du og reiste deg opp. Du fant lysbryteren og lyset ble slått på. "Rop på de!! Kanskje de kan høre oss" sa du og såg desperat på Kayla. Kayla bare nikket og begynte å hyle og rope å det samme gjorde du. Du sprang bort til døren og du prøvde å rive den opp. Men den satt helt fast! Uansett hvor hardt du prøvde så ville den ikke gå opp. "Justin! Ryan! Vi er er nede!" ropte du og  banket det hardeste du kunne. "*DN*!" hørte du en stemme ropte tilbake. Det var Justin sin stemme! "Justin, Justin! Slipp oss ut!" hylte du. Du ble glad inni deg når du hørte Justin ropte tilbake. Han hørte dere! "Dra opp døra!" ropte Justin tilbake. "JEG KLARER IKKE!" ropte du. Du ropte så høyt at du fikk vondt i halsen. "PRØV" ropte Justin. "Kayla! Hjelp meg!" sa du uten og snu deg. Kayle kom og hjalp deg og dere prøvde å rive opp døren. "Det går jo ikke!" sukket Kayla og ga opp. Dere hørte på andre siden at det ble satt inn en løs og dere gikk noen skritt bakover. Døren gikk opp og i døråpningen sto Justin og Ryan. Du ville bare gråte når du sto de to stå der og se bekymret på dere. "Justin" gråt du. Justin åpnet armene sine og du sprang rett i de.

228039_486256518060876_1019669856_n_large

"Herregud! Jeg har vært så bekymret for dere" sa Justin og var nesten på gråten. "Takk får at du aldri gikk Jutin" sa du og tårene dine presset på. Du plaserte hodet ditt inntil skuldren hans og du begynte stille å gråte mens Jutin klemte deg varmt og trygt. "Jeg ville aldri gått fra deg vennen" sa Justin rolig. "Jeg var så redd" gråt du stille. "Du er trygg nå" sa Justin med en rolig og varm stemme. "Ikke slipp meg" gråt du og gravde hodet ditt ned i skuldren hans. "Jeg skal aldri slippe deg *DN*. Jeg lover deg! Jeg vil aldri slippe deg"

Live While we're young. Del. 10

Beklager så mye at jeg ikke har vært så flink til å blogge, men jeg har ikke hatt tid! Så mye å gjøre på dagene.. Lekser, venner, familien, gudstjenester osv. Jeg jeg prøver så godt jeg kan :) Kos dere med del. 10 av Live while we're young.

Du prøvde enda desperat å få opp døren men den ville ikke gå opp. "KAYLA?!" ropte du og da hørte du bankelydene igjen. "ER DU DER INNE?!" ropte du desperat mens du banekt det hardeste du kunne på høren. Plutselig ble alt mørkt...


Justin sitt sysnpunkt: Jeg sprang det forteste jeg kunne til hagen deres. Det var helt mørkt så dette kunne bli litt vanskelig. Jeg pustet tungt mens jeg lette etter et vindu ned til kjelleren. "Hvor faen er det vinduet?!" spurte jeg irritert til meg selv. Jeg aner ikke hvor lenge jeg lette etter det vinduet men jeg skulle finne det! Selv om det var blitt kjempe kald og jeg skjalv så dreit jeg bare i det. Jeg skulle finne det vinduet! Til slutt kom jeg borti noe som lignet et vindu. eg smilte får meg selv og jeg begynte å banke på det. "Kayla?! Er du der inne?!" ropte jeg så høy jeg kunne. Jeg lyttet men jeg jeg fikk ikke noe svar. Jeg skulle ikke gi meg!

Tilbake til ditt synspunkt: Du åpnet forsiktig på øyene dine men du kunne ikke se noe. Alt var mørkt rundt deg. Du begynte forsiktig å bevege på deg selv om du hadde vondt i hele kroppen din. Hva skjedde egentlig? "Hallo?!" ropte du mens du forsiktig prøvde å reise deg. Du tok armene dine foran deg slik at du ikke skulle kræsje i noe. "Kayla? Justin? Kan dere høre meg?!" ropte du og blunket litt med øyene dine. Du måtte bli kjent med mørket. "*DN*" hørte du en svak stemme si bak deg. Du kjent fort igjen den stemmen. "Kayla?!" sa du litt høyere. "hvor er du *DN*?" spurte Kayla med litt høyere stemme. "Jeg er her!" sa du litt høyere. Plutselig kjente du noen gå i deg og du datt bakover. Ryggen din traff den harde å kalde gulvet. Det gjorde helt forferdelig vondt da ryggen din traff gulvet. Det kom noen par tårnen i øyekroken. "*DN*" hørte du Kayla gråt. Du ga fra deg et stønn når du reiste deg opp fra gulvet. "Hva gjør du her nede i kjelleren?" spurte du. Du kunne ikke se Kayla men du kunne høre henne. "Jeg husker bare at jeg så en høy mann og plutselig ble alt svart" snufset Kayla. "Men hva gjør du her nede?" spurte hun like etterpå. "Jeg prøvde å finne deg. Men så plutselig endet jeg opp her" sukket du. "Hvordan skal vi komme oss ut?!" spurte Kayla desperat mens hun begynte å gråte igjen. "Ta det med ro Kayla. Først må vi finne et lys eller noe sånt. Hva som helst " sa du og begynte å lete etter et lys. Plutselig kom du borti noe og lyset ble slått på. Du kneep igjen øyene dine med en gang det sterke lyset kom på. Du åpnet forsiktig på øyene og da fikk du øye på Kayla som sto å så på deg med knall røde øyner. Hun hadde bare på seg en topp og en tøy short. Du åpnet forsiktig armene dine og hun gikk rett i dem. Hun var kald og skjalv mens hun snufset lavt. "Jeg har vært innestengt i denne kjelleren helt siden du dro" gråt Kayla inntil skuldren din. Du tok et godt grep rundt henne. Du strøk den ene hånden din over ryggen hennes mens du prøvde å roe henne ned. "Det går bra Kayla, Jeg er her nå" sa du rolig. "Men vi kommer jo oss ikke ut" gråt hun. Og da kom du på det! Justin var jo også her. "vi skal komme oss ut" sa du rolig. "Hvordan? Hvordan i alle dager skal vi komme oss ut?!" spurte Kayla litt irritert og slapp klemmen. "En venn av meg prøvde også å lete etter deg. Jeg ba han gå ut i hagen får å lete etter vindu ned til kjelleren" sa du og Kayla så på deg med store øyner. "Hvordan skal vi få tak i han?" spurte Kayla. Du bare trakk rolig på skuldrene dine mens du så deg rundt i kjelleren. Det sto masse esker der, gammle møbler, kassetter og masse feriebilder.  Dere begynte å lete etter en måte å komme dere ut på men dere fant ingen veier. "Det nytter ikke *DN*! Vi finner ingen vei ut!" klagde Kayla og satte seg ned på en eske. Du bare sukket og satte deg ned på en eske du og. Kayla reiste seg opp og gikk bort til noe som sto under et stort pledd. Hun tok forisktig vekk pleddet og et stort og fit piano kom til syne. "Hva gjør et piano her nede?" spurte Kayla og så på deg. Du trakk på skuldrene dine og så ned på de hvite ankelsokkene dine. "Du kunne jo spille piano før" sa Kayla plutselig med en litt glad stemme. "Jeg sa du skulle glømme det!" mumlet du litt små irritert. "Kom igjen *DN*. En sang" spurte Kayla pent. Du hadde jo egentlig savnet å spille på piano. Det var jo bare deg og Kayla her nede, så en sang skadet vel ikke. Du reiste deg opp og gikk bort til pianoet. Du satte deg ned og med en gang fingrene dine rørte pianoen måtte du smilte får deg selv. Du begynte å spille og fingrene dine spillte nesten av seg selv.

 

// stemmen din og sangen du sang. 

Det var nesten synd at sangen tok slutt. Du hadde savnet utrolig mye å sitte foran et piano og spille. Da du var mindre brukte du å spille sammen med moren din. Hun elsket også musikk men da hun gjorde det slutt med Erik sluttet du med musikken. Hver gang du spillte på noe minnet det om moren din. Moren din som også elsket å spille og synge.. Men nå e det helt slutt med musikk i familien. Når du nynner eller små synger på en sang så går bare Erik bort fra rommet. Han var jo også veldig glad i musikk men nå hater han det bare. "Du har nydelig stemme *DN*. Det er helt utrolig at du har så fin og ren sang stemme" gliste Kayla til deg. "Takk, Jeg har nok arvet den etter mamma" sa du og ble litt rød i kinnene dine. "Du må ikke gjemme talentet ditt *DN*. Du må la verden få se den" gliste Kayla stort. "Drøm videre. Jeg skal ALDRI synge eller spille en sang igjen" sa du og reiste deg opp. "Men *DN*" lengere kom ikke Kayla før du avbrøt henne. "det nytter ikke å mase! Jeg kommer aldri til å synge eller spille igjen. Nå vil jeg ut av denne kjelleren!" sa du irritert mens du så litt små sint på Kayla.  Kayla bare sukket og så opp på deg. "Og hvordan har du tenkt at vi skal komme oss ut?!" spurte hun og la armene sine i kryss og da fikk du øye på det. Sårene Kayla hadde på armen sin. Du tok tak i armen hennes og studerte sårene hun hadde på armen sin. "Hva skjedde?!" spurte du redd og så opp på henne. Kyla tok til seg armen og flyttet på blikket sitt slik at hun så ned i gulvet. "Kayla! Hva skjedde?" spurte du litt sint. "Det skjedde cirka 1 time etter at du hadde dratt. Jeg satt ned i stuen og så på tv'en da det kom en svart kledd mann inn til stuen. Han tok meg i armen og jeg klarte å rive meg løs fra han. Jeg begynte å skrike og hyle så høyt jeg kunne mens jeg sprang opp til badet. Han kom inn til badet og la seg over meg. Jeg visste jo ikke hvem den fyren var. Jeg prøvde å slå han, sparke han alt sammen bare får å få han vekk. Han ble irritert og dro fam en kvin.. Han truet meg til å holde kjeft men jeg klarte det ikke. Han begynte å skarpe meg opp på armen og til slutt ble det til dype sår.. Og etter det så ble svart" sa Kayla og så trist på deg. Du begynte virkelig og bli redd! Gikk det en gal fremed fyr i huset deres?! 

 

Live While we're young. Del. 9

"Justin! Hvor er vi?!" spurte du litt små irritert. "Vi er i hagen til managern min" fniste Justin å ristet litt på håret sitt. "Justin!" sa du litt irritert å sprutet vann på han. Justin bare lo og dere tullet ganske så mye. 


Du åpnet døren forsiktig slik at kayla ikke skulle våkne. Du listet deg stille inn til gangen, du lukket stille igjen døren etter deg. Alt var mørkt i huset, alt var stille! Kayla hadde nok lagt seg. Du satte fra deg skoene å listet deg stille opp til badet. Du slo på lystet på og med en gang lyset kom på ga du fra deg et stort hyl. Tårene dine presset seg på, magen din vrengte seg, hjerte ditt stakk, kroppen din begynte å skjelve, du klarte ikke å holde deg rolig. Tårene dine begynte å renne som en foss mens du sto å hyle. Du ville ikke se på det.. Men du klarte ikke å flytte på øyene dine. Det eneste du ville var bare å ha Justin ved deg nå. "K-Kayla?" prøvde du å rope men det ble bare en liten lystsemme. "K-Kayla?!" ropte du litt redd men du fikk ikke noe svar. Dette begynte å gjøre deg veldig nervøs. Du tok forsiktig hånda di ned i lommen din uten og flyttet blikket fra blodet som lå på badegulvet. Du begynte å lete etter telefonen din som lå i lommen din men det var vanskelig å få tak i den pga av at du var så kald. Du klarte endelig å få tak i den og du ringte til Justin med en gang. Han svarte med en gang du ringte han. "Heii" svarte en glad Justin. "Justin" gråt du. "*DN*? Hva er galt?!" spurte Justin fort mens han hørtes veldig redd ut i stemmen. "Kan.. Kan du komme hit?" spurte du mens du gråt. "Ja, så klart! Hvor bor du?" spurte Justin fort. Du forklare Justin hvor du bodde og han sa at han skulle komme så fort han bare kunne. Du ble bare stående med telefonen i hånden din. Du klarte ikke å røre deg, du klarte ikke å puste helt normalt, du var kald og det eneste du ville var at de streke og varme armene til Justin skulle holde rundt deg. Etter noen få minutter hørte du at ytterdøren ble revet opp og en kjent stemme ropte på deg. "*DN*?" hørte du Justin rope. Det dro en varm vind gjennom kroppen din da du hørte at Justin ropte på deg. "Justin!" prøvde du å rope men det eneste som kom ut fra munnen din var bare en liten lys stemme som han ikke klarte å høre. Du hadde nesten ikke noe stemme igjen. Du hørte Justin sine fotskritt. Du gråt videre og da hørte du at Justin begynte å løpe. "*DN*? Hor er du?" hørte du han rope og stemmen hans kom nærmere. Justin kom løpende opp trappen og da han fikk øye på deg kom han løpende bort til deg. Han la armene sine rundt deg og klemte deg hardt og godt. Du klamret deg godt inntil han mens du plaserte hode ditt hardt inntil brystet hans. Justin strøk den ene hånden sin gjennom det lange håret ditt mens den andre hånden brukte han til å stryke deg rolig på ryggen. "Hva er det som har skjedd?" spurte Justin rolig. Du prøvde å si han det men det kom bare ut en liten lys stemme som han ikke klarte å høre. "Badet" klarte du å presse fram med en litt høyere stemme. Justin slapp deg rolig og han gikk med sakte skritt inn til badet. "Åh, fy faen!" hørte du fra badet. Du tørket bort de siste tårene dine som var plasert på kinnet. Justin snudde seg mot deg å så sjokkert på deg.

 

// random Bilde.

"Justin?" mumlet du. "Ja?" svarte Justin stresset. "Jeg tror.. det har hendt noe med Kayla" mumlet du å fiklet litt med fingrene dine. "Kayla hvem?" spurte Justin. "Ste søstra mi.. Hun skulle være hjemme idag. Jeg har prøvd å ropt på henne og jeg fikk ikke noe svar. Hun bruker alltid å svare når jeg roper på henne" sa du å så trist på Justin. "Hvor er rommet hennes?!" spurte Justin skeptisk. Du pekte mot rommet til Kayla og Justin løp bort til rommet hennes, Han rev opp døren og sprang inn. Du sprang etter han og Justin gikk forvirret rundt i rommet får å lete etter Kayla. Du kjente bare tårene dine begynte å presse seg på, det gjorde vondt langt nede i magen din, det skar i halsen din og i munnen din. Tårene dine begynte å trille sakte nedover kinnet ditt og heldigvis så la ikke Justin merke til de siden han prøvde å lete etter Kayla. "Hun er ikke her!" sa Justin bekymret og snudde seg mot deg. "Vi går ned å later" sa du fort mens du tørket bort tårene dine. Justin nikket og dere løp ned til stuen. Dere letet på hver deres rom og plutselig så begynte du å høre bankelyder. Dt var noen svake bankelyder. Du stoppet å lete så kanskje du hørte bedre! Ja, det var bankelyder! "JUSTIN?!" ropte du og Justin kom løpende inn til soverommet til Erik og Tone. "Har du funnet hennes?" spurte Justin stresset. "Nei, men hør" sa du og hørte godt etter. Dere var stille i noen par minutter før bankelydene kom bort. "Hva var det?" spurte Justin. "Det var bankelyder. Kanskje det var Kayla" sa du og da spratt øyene til Justin opp.  "Hvor kommer de fra?" spurte Justin og lyttet etter. "Jeg tror.. Kjelleren" sa du og lyttet godt etter. Dere sprang bort til kjellerdøren. Justin prøvde å rive den opp men han klarte det ikke. Den satt bomfast! "Faen!!!" glapp det ut av Justin. "Hva?!" spurte du stresset. "Den sitter fast" sa Justin like irritert. "Faen heller!" svarte du også like irritert. "Er det noen vinduer ned til kjelleren eller en annen dør?" spurte Justin stresset. "Jeg tror det er et vindu ned til kjelleren. Om du går bak huset så tror jeg du finner et vidnu ned til kjelleren" svarte du å Justin sprang ut. Du prøvde enda desperat å få opp døren men den ville ikke gå opp. "KAYLA?!" ropte du og da hørte du bankelydene igjen. "ER DU DER INNE?!" ropte du desperat mens du banekt det hardeste du kunne på høren. Plutselig ble alt mørkt...

Delen kom litt sent.. :/ Hva tror dere skjer videre? Tror dere Justin og *DN* finner Kayla? 

Les mer i arkivet » November 2012 » Oktober 2012 » September 2012

Navn: Justin Drew Bieber

Søsken: Lillesøster Jazzy & lillebror Jaxon(ste)

Foreldre: Jeremy Bieber & Pattie Mallette

Fødsel: 1.Mars 1994, 16 sekunder over 00:56\12:56 AM, tirsdag, en regnværsdag, St.Judes hospital, rom 126, etasje 2, London Ontario i Canada, doktoren var Simon Bexlaham, & han ble lagt i et lilla teppe fordi de ikke hadde flere blåe.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Justin på nett

hits